Statlige ytelser fra NAV i forbindelse med utsatte barn og unge
- Grunnstønad fra NAV
Grunnstønad kan gis for å dekke – helt eller delvis – ekstrautgifter som er oppstått på grunn av en medisinsk tilstand.
Grunnstønad gis dersom du har nødvendige ekstrautgifter på grunn av medisinske helseutfordringer for barnet ditt. Du må søke om grunnstønad og legge frem dokumentasjon på de nødvendige ekstrautgifter og fastlegen må dokumentere sykdommen.
Eksempler på ekstrautgifter:
-Drift av tekniske hjelpemidler
-Transport
-Drift av egen bil (ung voksen)
-Slitasje på klær/sengetøy
-Diverse til servicehund
Grunnstønad gis ikke til engangsutgifter. Ta kontakt med Nav dersom du ønsker mer informasjon.
Link: https://www.nav.no/grunnstonad
- Hjelpemidler i NAV
Hjelpemidler og tilrettelegging gis barn som trenger tilrettelegging i barnehager, skoler og i hjemmet.
Funksjonsvansker må være varige, det vil si at de må vare i mer enn to år. Hjelpemidlet skal kompensere for funksjonstap uavhengig av alder og hvor det skal brukes.
Har du behov for kortvarig utlån av hjelpemidler må du ta kontakt med fysioterapitjenesten i kommunen.
Nav hjelpemidler gir hjelp til:
-Tilrettelegging/råd om tilrettelegging i barnehage, skole og dagligliv.
-Førerhund
-Lese-og sekretærhjelp
-Stønad til bil, spesialtilpasning av bil.
Nav låner deg hjelpemidler til:
-Syn, hørsel, lese-og skrivevansker
-Kognitive vansker, vansker med tale og språk.
-Vansker med bevegelse og forflytning
-Tilrettelegging av bolig.
Link: https://www.nav.no/hjelpemidler
- Hjelpestønad NAV
Du eller barnet ditt kan ha rett til hjelpestønad ved behov for langvarig, privat pleie og tilsyn på grunn av en varig skade, sykdom eller funksjonsnedsetting.
Når et barn under 18 år har et særskilt og langvarig behov for privat pleie og tilsyn på grunn av en medisinsk tilstand kan ha rett til hjelpestønad være aktuelt å søke om for familien.
Langvarig vil si 2-3 år.
Eksempel på diagnoser:
-ADHD
-Epilepsi
-Astma, allergi, eksem
-Diabetes
-Autisme
Med flere.
Link: https://www.nav.no/hjelpestonad
- Kvalifiseringsprogram (KVP) i Nav
Kvalifiseringsprogram gis til personer over 18 år som trenger hjelp til å komme ut i arbeid.
Du og din veileder samarbeider for å finne ut hva slags hjelp du trenger for å komme ut i arbeid. Sammen utarbeider dere et program som skal inneholde arbeidsrettet tiltak, utdanningsløp, individuell oppfølging. Du får ansvar for å følge opp programmet i samarbeid med veilederen din ved NAV-kontoret.
Kvalifiseringsprogrammet er på fulltid og utgjør 37,5 timer i uka. Stønaden er skattepliktig.
Link: https://www.nav.no/kvalifiseringsprogrammet
- Omsorgspenger
Sikrer deg inntekt når du må være borte fra jobb på grunn av barns eller barnepassers sykdom.
Helsestasjontjenesten driver forebyggende og helsefremmende arbeid i kommunen, særlig rettet mot barn, unge og foresatte. Helsestasjonen er et lavterskeltilbud, noe som betyr at du kan ta kontakt ved behov, enten på telefon eller ved å komme innom. Her kan du få råd og veiledning om barns vekst og utvikling. Helsestasjonen samarbeider blant annet med fastlege, fysioterapeut, barnehage, psykisk helsetjeneste, PPT og barnevernet.
https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/helsestasjon-0-5-ar/
Skolehelsetjenesten er et tilbud for barn og ungdommer mellom 5 og 20 år. Skolehelsetjenesten skal bidra til god helse blant barn og ungdom, slik at de opplever mestring, trivsel og struktur i skolehverdagen.
Hos helsesykepleier kan du spørre og snakke om det du lurer på. Du kan også ta kontakt hvis du har en venn som trenger hjelp. Skolehelsetjenesten tilbyr også:
Skolestartundersøkelse (i 1. trinn på barneskolen)
Undervisning i grupper og klasser om blant annet fysisk, psykisk og seksuell helse
Helsesamtale i 8. trinn
Veiing og måling
Vaksinering
Helsestasjon for ungdom (HFU) er et gratis tilbud for deg mellom 12 og 20 år. Her kan du få hjelp og råd fra helsesykepleier, lege og ev. jordmor. De som jobber der, har taushetsplikt.
Eksempel på emner du kan ta opp:
- Spørsmål om kroppen
- Menstruasjon
- Forelskelse/kjærlighet
- Røyking, snus og rus
- Graviditet
- Seksualitet
- Problemer hjemme eller på skolen
- Ensomhet
- Spiseproblemer
- Psykiske problemer
Vonde opplevelser som for eksempel seksuelle overgrep, vold eller sykdom i familien.
Helsestasjonen kan bl.a. hjelpe deg med:
- Samtale
- Graviditetstest
- Prevensjonsveiledning og prevensjon
- Gratis kondomer
- Testing og behandling av seksuelt overførbare infeksjoner
- Henvisning til andre instanser i helsevesenet
PP-tjenesten skal hjelpe barn, elever og voksne med behov for særskilt tilrettelegging. Hensikten er at de får et inkluderende, likeverdig og tilpasset pedagogisk tilbud. PP-tjenesten skal gi foreldreveiledning og hjelpe ansatte i barnehager og skoler med å legge til rette for barn og elever med særskilte behov.
Eksempler på særskilte behov kan være:
- Språk- og talevansker
- Konsentrasjonsvansker
- Sosiale- og emosjonelle vansker
- Atferdsvansker
- Syns- og hørselsvansker
- Generelle lærevansker eller fagvansker
- Lese- og skrivevansker
- Matematikkvansker
- Nonverbale lærevansker
- Logopedtjenester
SLT er en Samordningsmodell for Lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet. SLT sikrer at de ressursene som allerede finnes hos kommunen og politiet blir mer samkjørte og målrettede. Modellen bidrar til å koordinere informasjon, kunnskap og ressurser mellom kommunale aktører og politi, men også foreldre, næringsliv og frivillige lag og organisasjoner.
Barnevernet skal være en garanti for at alle barn og unge blir sikret omsorg, trygghet og utviklingsmuligheter. De skal beskytte barn mot omsorgssvikt og motvirke at barn lider fysisk og psykisk overlast. Barnevernets arbeid er en blanding av støtte og kontroll. De skal gi hjelp og støtte slik at hjemmet kan klare sitt oppdrageransvar, men har òg plikt til å gripe inn dersom støtten ikke nytter.
Alle kan komme i en vanskelig livssituasjon, hvor de trenger støtte til å gi god omsorg til sine barn. I slike tilfeller har barnevernet et ansvar for å hjelpe familien. Hjelpen kan være ulike tiltak som kan bidra til positiv endring hos barnet eller familien, for eksempel råd og veiledning, støttekontakt, barnehageplass eller besøkshjem. Det finnes også tiltak som kan hjelpe barn og unge med atferdsvansker.
Barneverntjenesten skal alltid jobbe etter mildeste inngreps prinsipp. Dette går ut på at barnevernet ikke skal sette i verk mer inngripende tiltak enn nødvendig. Tiltak som iverksettes av barneverntjenesten skal samsvare med bekymringen og barneverntjenesten skal alltid søke å løse situasjonen ved hjelp av mildeste inngripende tiltak.
Hensynet til barnets beste er det bærende hensyn i barnevern, og er styrende for hva barnevernstjenesten kan foreta seg og for hvilke vedtak som kan fattes. Barneverntjenesten skal legge avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Herunder skal det legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen, og det skal ved valg av tiltak legges avgjørende vekt på hva som er det beste for barnet.
Barnevernet kan gi råd og veiledning til barn og foreldre. Dette kan komme i stedet for, eller i tillegg til andre hjelpetiltak. Råd og veiledning behøver ikke nødvendigvis å bli utført av barnevernet, dette kan også ivaretas av andre faginstanser
Om du ønsker råd eller veiledning, ta kontakt med det lokale barnevernet, 46400375.
Hvem har meldeplikt?
Offentlige myndigheter, samt en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, har plikt til å gi opplysninger til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for mishandling, andre former for alvorlig omsorgssvikt eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker. Opplysningsplikten følger av lov om Barneverntjenester § 6-4 og av tilsvarende bestemmelser i andre lover. Opplysningsplikten innebærer en plikt til å melde fra til den kommunale barneverntjenesten av eget tiltak ved alvorlig bekymring og er et selvstendig og personlig ansvar
Kan jeg være anonym?
Når du melder fra til barnevernet kan du melde fra med fullt navn eller være anonym:
- Du kan fremstå med navn både overfor familien og barneverntjenesten. Da vil foreldrene i saken bli informert om at det er du som melder.
- Du kan velge å melde inn saken anonymt, slik at verken barnevern eller foreldre vet hvem som melder. Husk at familien får mulighet til å se meldingen, slik at hvis du for eksempel skriver at du er tante til barnet, kan du lett bli gjenkjent.
- Du kan fremstå med navn overfor barneverntjenesten, men be om at dette ikke gjøres kjent for foreldrene. Dersom du velger dette alternativet, vil anonymiteten kunne bli opphevet dersom barneverntjenesten fører sak om omsorgsovertakelse, og saken må i retten.
- Dersom du velger å skrive epost må du huske på at navnet ditt vil komme fram i headingen på eposten, og barneverntjenesten vil få kjennskap til navnet ditt. Da er du ikke lenger anonym.
Offentlig ansatte som gjennom sitt virke blir bekymret for et barn eller en ungdom har ikke anledning til å melde anonymt.
Kilde: bufdir.no
Familievernkontoret i Øst-Finnmark dekker kommunene Sør-Varanger, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg og Gamvik. Du trenger ikke henvisning for å komme til oss. Tilbudet er gratis.
Familievernkontoret gir tilbud om behandling og rådgivning når det er vanskeligheter eller kriser i familien. Du kan ta direkte kontakt med et familievernkontor, og alle ansatte har taushetsplikt. De kan gi råd og veiledning til hele familien, til par eller til enkeltpersoner. Familievernkontoret tilbyr òg kurs og gruppeopplegg om aktuelle familie- og samlivstema. Familievernkontoret utfører obligatorisk mekling.
Familievernkontoret i Øst-Finnmark tilbyr gratis parterapi, familieterapi og pliktig mekling ved samlivsbrudd. Du trenger ikke henvisning for å komme til oss.
De fleste kommer til oss for rådgivning og samtaler om problemer i parforholdet og i familien. Eller når det er vansker, konflikter eller kriser i familien. Du kan helt uforpliktende ta kontakt med oss per telefon eller epost.
Merk! Vennligst vær forsiktig med personopplysninger hvis du kontakter oss på e-post.
Vi som jobber på familievernkontoret er utdannet som psykologer, pedagoger, teologer og sosionomer med videreutdanning i familieterapi. I tillegg er det kontorfaglig ansatte. Alle som jobber hos oss har taushetsplikt.
Ventetid: Familievernkontoret har som mål å tilby meklingstime innen 3 uker fra bestilling. I andre saker som par- og familieterapi og foreldreveiledning har vi som målsetting at ventetiden ikke skal være mer enn fire uker. I disse sakene vil par med barn blir prioritert.
Krisesentertilbud for innbyggere i Berlevåg
Berlevåg kommune har avtale med Vest- Finnmark Krisesenter i Hammerfest.
Krisesentret i Hammerfest gir tilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i og/eller seksuelle overgrep. Lov om kommunale krisesentertilbud regulerer kommunens plikt til å yte hjelp til mennesker som er utsatt for vold i nære relasjoner ved å tilby: Et trygt og midlertidig botilbud, dagtilbud, døgnåpen telefon for råd og veiledning, samtaler og oppfølging i reetableringsfasen. Krisesentret i Hammerfest drives i samarbeid med følgende kommuner: Måsøy, Nordkapp, Hasvik, Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Berlevåg og Hammerfest.
Krisesenteret tilbyr beskyttelse, sikkerhet, råd og veiledning til alle kvinner, menn og barn som har blitt utsatt for vold eller trusler i nære relasjoner. Du trenger ikke å være i akutt krise for å få hjelp på krisesenteret. Senteret tilbyr ikke hjelp til voldsutøveren.
Du kan ta direkte kontakt med et krisesenter, og alle de ansatte har taushetsplikt. Vi kan blant annet tilby deg:
- Et menneske som lytter til det du vil fortelle
- Informasjon om rettigheter, råd og veiledning på telefon eller ved oppmøte
- Et midlertidig botilbud for deg og barna dine.
- Hjelp til å få kontakt med lege, advokat, politi, sosialkontor eller andre hjelpeinstanser
Krisesenteret vil, i samarbeid med deg, vurdere hva som skal til for at du skal være trygg på senteret. Dersom krisesenteret ikke kan beskytte deg godt nok, skal kommunen og politiet sammen finne et sted du kan bo.
http://www.hvorlite.no/ er en nettside om vold i nære relasjoner og gir informasjon om hvor lite du skal finne deg i.